Cape Town, helt sør i Afrika

Fra Johannesburg tok vi fly til Cape Town som ligger helt i syd. Der hadde vi lånt leilighet av en av Turids kolleger i Oljedirektoratet. Det skal høre til å regne en del i Cape Town vinterstid, men ikke for oss. Det dryppet litt den formidagen vi kom, og det dryppet litt den ettermiddagen vi reiste hjem. Ellers hadde vi strålende fint vær hele tiden. Og unormalt høye temperaturer.

Her er vi på Afrikas sydligste punkt
Damene på shopping i Cape Town
Turid har kjøpt hårstrikker til Birgit

Vi gjorde allslags turist-ting: reiste på sightseeing med heilkopter, tok kabelbanen til Table Mountain, dro på haisafari, shoppet og spiste deilig mat på kafé hver dag. Det var kjekt å være en plass hvor ting fungerer og hvor varene de selger er av samme kvalitet som det vi er vant til fra Norge. En og annen tigger møtte vi jo, men på ingen måte slik som i Tana. Dessuten er det en befrielse å ikke bli snakket til på fransk hele tiden.

Sør-Afrika arrangerer fotball-VM 2010. Her bygges ny arena i Cape Town
Vi bodde i et hus omtrent midt på bildet. Bildet tok vi under en helikoptertur
Dette er en gangbro som kan svinges til side når båter skal passere
Det går kabelbane til toppen av Table Mountain
Her er far på toppen
Jentene koste seg, men det var litt kaldt den dagen

Cape Town er en fin by. Det sies å være den tryggeste byen i Sør-Afrika - altså den med minst vold og kriminalitet. Det var den eneste(?) storbyen som ikke ga ANC flertall ved valget nylig. Cape Town har en kvinnelig, hvit ordfører som mange hadde ønsket som landets president. Men hun har sagt at først skal jeg vise hva jeg er i stand til å få til i Cape Town, skal jeg stille som presidentkandidat.

Vi dro på haisafari
Fire stykker om gangen står inni et bur og dukker under hver gang en hai er i nærheten. Så betrakter de haien på nært hold gjennom dykkermaske
Også mor måtte prøve dette.
Vi var (selvsagt) ute på Robben Island som i dag er et museum hvor tidligere politiske fanger er omvisere
Vi så ikke gepard i Kruger, men i Cape Town hadde de noen som vi fikk lov til å klappe
Jentene måtte stå tidlig opp for å få med seg alt vi skulle gjøre

Sør-Afrikaturen ble en flott avslutning på våre to madagaskarår. Da vi dro hjem til Stavanger var vi mette av inntrykk og opplevelser, og klare for den nye (gamle) hverdagen igjen. Sigrid og jeg gikk såvidt innom i Blåtoppveien før vi dro til avslutningsfest for Arne Hadland i Atlantic Hall (de vurderer visst å døpe den om til Hadlandtic Hall nå.) Etter å ha vært på reisefot i 15 timer var dette å strekke strikken strengt, men hva gjør man ikke?

Det var sykt mye skarv
Her har vi lunsj. Jentene våre har begynt å spise rå fisk, med pinner
Kveldsutsikt fra leiligheten vi lånte

Nå gjenstår spørsmålet om hva vi skal gjøre videre med denne bloggen. Den kommer i hvert fall til å ligge ute en god stund - det er god plass på serveren. Men vi tror ikke at folk gidder lese om våre hverdagslige sysler her i Stavanger. Så kanskje vi går over til Twitter eller noe. Får c.

Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika

Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika er dobbelt så stor som Rogaland fylke! Den er 350 km lang nord-syd og 60 km bred øst-vest. Det er et bra veinett og leirer (camps) spredd rundt i parken. Leirene er inngjerdet - utenfor går ville dyr fritt omkring. Det er forbudt å bevege seg utenfor leirene mellom kl 18.00 og 6.00, og det er fartsgrense på 50 km i timen. Vi passerte faktisk en radarkontroll.

Sigrid viste seg som en ivrig og flink naturfotograf
To glade søstre i safaribilen
Mye uvant å se

Om kvelden og tidlig om morgenen kan man bli med på organisert safari med guide. Det er eneste måten å få se nattdyrene. Det er selvsagt bekmørkt, men safaribilene har kraftige lykter man kan sveipe terrenget med. Så ser man etter øyereflekser. Gul refleks betyr som regel kattedyr. Om dagen kan man kjøre rundt på måfå i egen bil. Kanskje var vi heldige; vi så utrolig mye dyr og mange arter på de få dagene vi var der.
Man går ut av bilen på egen risiko. Og med så mye løvemat som gikk rundt oss hele tiden er det rimelig å tro at løven selv ikke er langt borte.

Birgit oppdaget leoparden før guiden så den
Slik var det: En løve kommer plutselig gående ut i veien foran bilen
Det er helt magisk å se en vill løve på så nært hold

Vi bodde i to leirer, Pretoriuskop og Satara. Det var høy standard, bungalower med innlagt vann og strøm, gode restauranter og butikker. Det finnes enklere leirer også, for de virkelige naturentusiastene.

Hjemme kan vi oppleve rådyr i området hvor vi bor. I Kruger hadde vi impala som gresset foran bungalowen
Har du tenkt på hvor mye en giraff må bøye seg for å dikke vann?
Her er en som ikke trenger bøye seg så ofte

Dyrene reagerte omtrent ikke på bilene. Men en gang gikk jeg ut av bilen for å fotografere noen vaktler som spankulerte midt i veien. Da oppdaget et menneske forsvant de i en fart. Jeg valgte å ikke teste nærmere hvordan en bøffel, et neshorn eller en løve ville reagert.

Vi møtte en flokk elefanter med unger
Dette er en gribb som lettet da jeg gikk ut av bilen
Det var ikke alltid like fristende å gå ut av bilen

Vi anbefaler en tur til Kruger nasjonalpark. Ta deg god tid, sånn at du kan stoppe mye underveis, for det er vanvittig mye å se på.
Vi var der på et bra tidspunkt (tidlig vinter). Da er det mindre gress og løv og man ser lenger innover i bushen. Man kan godt bruke en vanlig bil (det gjorde vi) - trenger ikke 4×4. Men det er best å sitte høyt - for gresset er gjerne en meter høyt. Skal du se en liggende løve der må du opp et stykke. I slike situasjoner savnet vi vår kjære Landcruiser.

Dette er en slags stær. Vi så dem overalt
Giraffer så vi også mye av
Denne var også ganske vanlig. Den heter Lilac-breasted Roller
Bøffel regnes om ett av de farligste dyrene i Afrika! Særlig de gamle hannene er olme og uforutsigbare
Dyrene bare krysser veien uanfektet.
Fotgjengerfelt (tog du han?)

Vi fløy fra Antananarivo til Johannesburg. Der tok vi drosje til et hotell som lå nær flyplassen, men på den veien vi skulle videre neste dag. Det var et stort konferansehotell. Neste morgen ble vår bestilte leiebil levert på hotellet og vi kunne legge i vei mot Kruger. Man kjører på venstre side av veien i Sør-Afrika, og det var litt uvant. Men ikke verre enn at det gikk greit. Det er fine veier og trafikken er ikke anarkistisk som på Madagaskar.

Vi så virkelig mange giraffer
Elefanter har innebygget vanningsanlegg
Dette er gnu - eller wildebeest

Første overnatting - Pretoriaskop - lå i høyden. Der var det ganske kaldt (det sørlige Afrika har vinter når Norge har sommer). Deretter lå vi to netter i Satara. Her var temperaturen mye triveligere. Krugerturen vår ble redusert fordi flyet vårt ble kansellert og vi fikk en ekstra natt på hotell i Tana før vi kom oss avgårde. Det var trasig, for hele familien var vilt begeistret for dette safarilandet.
Det er jo en stor overgang for jentene våre å gå fra en skole, en vennegjeng, et liv, og tilbake til den norske tilværelsen som de ikke visste om de hadde helt snøring på. Det var mye emosjoner som ble satt i sving og vi visste ikke hvordan det skulle bli å være sammen på ferie midt oppi det hele. Det var dessuten vanskelig å velge rett tidspunkt sånn at alle skulle få med seg viktige begivenheter før vi dro og samtidig rekke ting når vi kom til Norge. Turid hadde en kjempejobb med å legge opp turen, få flyvninger, hoteller, leiebil og diverse til å gå i hop. Derfor var det svært gledelig at det gikk så fint, at alle bare nøt det.

Midt på lyse dagen: En løve rusler ut av krattet på vei mot bilen vår
Jeg stanset bilen og sa “Nå må alle vinduene lukkes!” Løven berørte nesten bilen da den passerte
Så la den seg i gresset på andre siden av veien

Denne løven var noe av det råeste vi opplevde. SÅ nær bilen, og så totalt uinteressert i oss. Jeg har ofte sett katter grafse med labben for å fiske ting ut av en eske, og jeg så for meg at en leken løve godt kunne finne på å stikke labben inn gjennom et åpent bilvindu. Så jeg kommanderte vinduene igjen helt til den var vel forbi oss. Og til en forandring - ingen i familien sa “koffor det?”.
På den annen side, hvis løver hadde vært lekne hadde de kanskje ikke vært så myteomspunnet som de er.

Ved vannhullene var det vanligvis mange dyr å se
Mens vi beundret denne elefanten kom det en til bakfra - så nær oss at det var vanskelig å ta bilde av den
Flere mennesker blir drept av bøffel enn av andre dyr i Afrika
Kudu er et hjortedyr som vi fikk til middag en dag. Det smakte godt
Vi har ikke identifisert denne
24 timer etter at vi kjørte inn i Kruger hadde damene sett alle de fem store (the Big Five) som er leopard, løve, bøffel, elefant og neshorn.

Far var den eneste som ikke så alle de fem store. Jeg sto over den første nattkjøringen (Pretoriaskop) der de andre fikk se leoparden. Det var sannsynligvis ren flaks. Den lå stille i et tre og ventet på en løveflokk (jaktlag) som var på vei forbi. Leoparder utfordrer ikke løver - spesielt ikke på bakken. Hvis ikke løvene hadde kommet akkurat da hadde nok ikke leoparden vært i ro så lenge på ett sted.

Nattskift. Denne løven lå ca 100 meter fra oss og brølte. Det er en lyd man kjenner langt inn i beinmargen
Dette er n afrikansk villkatt
Et grevling-lignende dyr: African Civet
Flodhesten er ikke ufarlig, men om dagen holder de seg helst i vannet
Denne uglen så vi under en natt-safari
Giraff i solnedgang (eller like etterpå)

Etter Kruger kjørte vi tilbake til det samme hotellet og leverte inn bilen. Neste morgen tok vi fly til Cape Town. Det kommer eget blogginnlegg om den delen av turen.

Snipp snapp snute. Eventyret ute

I Kruger møtte vi bl.a. denne høye mørke skjønnheten

Lørdag kveld. Vi er på flyplassen i Cape Town, innsjekket for Stavanger via Amsterdam. Vi har det deilig og i morgen lander vi i Stavanger. Bilder og beretninger fra oppholdet i Sør-Afrika kommer som lovet, men ikke før vi er på plass hjemme (og har skikkelig bredbånd). Det ble en flott ferie, og en verdig avslutning på et to år langt familieeventyr.

Cape Town

Etter noen deilige dager i Kruger nasjonalpark hvor vi har sett alle de store villdyrene i Afrika pluss en god del av de små er vi nå installert i Cape Town. Det ser ut til å være en by det går an å bli glad i. Vi skal legge ut bilder og detaljer fra hele turen etterhvert (en løve spaserte så nær bilen at vi slapp å vaske den ene siden), men nå er vi på tyvlånt båndbredde fra en intetanende nabo. Dessuten er det lørdagskveld og Birgit vil spille spill. Så, mer siden. Følg med!

Flight SA 8253 Cancelled

Vi møtte opp på Ivato-flyplassen første pinsedag for å forlate Madagaskar og fly til Johannesburg. Etter innsjekking, security og en god del venting fikk vi beskjed om at vår flight var avlyst. Flyet hadde gjort vendereis til Johannesburg på grunn av tekniske problemer.
Utreisestempelet i passene våre måtte overstemples med ANNULÉ og bagasjen ble levert ut igjen. Fordi det var South African Airways og ikke Madagascar Air (som er nesten bankerott) fikk vi transfer til byens dyreste hotell og kuponger på lunsj, middag og frokost. Nå er vi på to doble rom på Carlton og prøver å omorganisere den første delen av ferien vår. Vi skulle jo bodd på hotell i Johannesburg i kveld og dradd inn i Kruger nasjonalpark i morgen. Nå ryker en av dagene i parken. Vel vel.
De sier at flyet skal gå i morgen, så da får vi vel bare tro det. Enn så lenge.

Graduation

I går markerte den amerikanske skulen graduation for klassen til Birgit. Det vart gjort med stil. Graduation betyr ei markering av at barna går over til det dei kallar middelskulen og det er samstundes ei markering av at dei vert ungdommar!

Familien samlet på jentenes siste skoledag før sommerferien

Familiane var invitert til sermonien som starta med at klassen marsjerte opp på podiet i dei nysydde klærne sine. Fyrst sang dei skulesangen som Tor har skrive. Deretter talte klasseforstandaren, ho snakka om å finna balansen mellom studier og leik. Det har vore eit fagleg utfordrande skuleår for mange i klassen, og ho sa at for nokon hadde det vorte for mykje studier og for andre for mykje leik.

Rektor Jay Long overrekker graduation-diplomet til Birgit. Miss K (Lianne Kalapaca) bak

Rektor overrekte kvar av elevane diplom for fullført skulegang så langt. Det varte litt lenger enn forventa for då skulle foreldrene ha bildet av sitt barn med rektor og diplom. Etter at diplomet var motteke skulle dei hive dusken på hatten over til motsett side. Me dumme norske foreldre forsto ikkje at dette var øyeblikket då det skulle knipsas, dette har ein symbolverdi som var ukjent for meg. Under frukosten i dag forklarte Sigrid meg kor ulerte me er.

Birgit og Djanah taler

Birgit får medalje for mile-løpet

Klassen hadde hatt valg på kven i klassen som skulle tala, ein gut og ei jente vart valgt (med vara). Birgit vart valgt til å tala, og Djanna som er den beste venen hennar vara. Dei to valgte då å halda ein tale saman. Dei hadde laga ein fin tale saman, der hovudlærar, rektor og andre vart takka med humor og varme. Fleire kommenterte til oss etterpå kor flott det var at Birgit talar på vegne av klassen, ho som ikkje ville sei noko hausten 2007.

Fire perlevenner: Heena, Birgit, Djanah og Yara

Hele femteklassen på ett brett

Sermonien vart lagt til denne fredagen for at Birgit og skulle få vera med på markeringa. Det er me takksame for, det vart ei flott avslutting for Birgit.
Etter sermonien var det kake og brus og samtalar på plenen. Me gjekk rundt og takka for oss. Jentene våre har lært uendeleg mykje på denne skulen og me kjente på kor takksame me er.
Heena inviterte Birgit og alle jentene i klassen heim på avsluttingsselskap etter sermonien.
Sigrid og Birgit har fått sommarferie. Sigrid har hatt ei travel veke med innleveringar og eksamenar, sidan me er vekke dei 2 siste vekene av skuleåret. Ho har takla alt heilt flott. Nå koser ho seg saman med vener. I kveld skal ho på “prom” - som er avsluttingsfesten hennar.
Tor og eg har kava fælt med å tøma huset, få sagt opp alle kontraktar og avvikla alt på skikkeleg vis her. Me hadde flyttebyrå i går som pakka alt som skal til Noreg (minus det me tek med på ferie). I dag henta kjøpar av møbler store deler av møblementet, og OMNIS det meste av det som vert fordelt på sentrale program-medlemmar.
Nå er huset tomt, og me har teke inn på hotell. I morgon reiser me til Johannesburg.

8.39

Det er ikke noe å si på innsatsen

Nå har de spunget “The Mile” igjen på den amerikanske skolen. Birgit synes det er for langt (1609 meter), men hun legger i vei og greier hver gang å sette ny pers. I dag (mandag 25 mai) kom hun inn på 8.39, 3. best av jentene i klassen. Det er flott.

Big Sleepover

De så film, spiste popcorn og drakk brus.

Her er frokosten. Jeg stekte pannekaker til dem.

Fredag kveld hadde Birgit Sleepover for alle jentene i klassen. Birgit har vunnet mange seire her nede, og dette var en av dem: ALLE jentene kom, og de koste seg verre. Birgit har virkelig arbeidet seg inn i miljøet og blitt like populær her som hun er i Stavanger.

Turid i ferd med å henge opp en topp

Lørdag var vi med på Yard Sale på den amerikanske skolen. Du bestiller et bord, tar med deg en del ting du vil bli kvitt, og selger det (til lokalbefolkningen) for en rimelig penge. Vi solgte en del klær og noe kjøkkeutstyr. De engelske kriminalbøkene mine gikk dårlig, men Sigrid solgte en del nips og forskjellig. Alt i alt er det mye arbeid å sortere det vi skal ha med hjem og det som skal bli igjen her.

Oppbrot

Det er med stort vemod og sorg me nå planlegg flytting frå Madagaskar. Samstundes gleder me oss, både til å koma tilbake til eit politisk stabilt og fredeleg land, møte familie og vener, lyse lange kveldar, rips med bringebær…

I dag er bilen solgt. Tor døypte byråkratiet her for inderleg etter fyrste møtet på flyplassen då dei kom. Eg har stått i kø i 3-4 timar i dag for å ordna papira for å få lov å selja. På fyrste kontoret måtte eg (kanskje for siste gong her?) skriva inn navnet på Bertine og Christen Øygard, i tillegg til navn, nr, adresse osv for meg sjølv, måtte eg avgje to røde fingeravtrykk. Dette var for å legalisera at bilen skal skifta eigar. På neste kontor tok det mykje lenger tid, for der skulle me få lov å selja bilen over til ein annan del av Madagaskar. (Kjøparen bur i Fort Dauphin). Etter 3 timar på dette kontoret tok hjelparane mine over, eg hadde signert. Eg håper dei fekk siste stempel før dei stengte i dag, for alternativet var visst i neste veke. Det vart ein dyr bil for oss, men me har hatt mykje kjekt i den.

Me er i gang med store endringar.
I dag har me inngått avtale med dei som skal flytta for oss herifrå til Stavanger.
Me har og stadfesta salgsrapporten som SR-bank i Stavanger har laga for oss for Blåtoppveien. 1. visning vert visst 26. mai. Dersom me får solgt fort og greit (det kan skje?), så har me tenkt å kjøpa oss ein annnan bustad i sommar.
Sigrid har kome inn på IB på St Olav vidaregåande skule, 2. klasse. Det var 1. valget hennar, så me var glade for at ho kom inn. Undervisninga der er på engelsk, og ho vil etter 2 år der få eit papir som opnar for plass i mange skular og land.
Birgit har nå gode vener her. 29. juni skal dei har “graduation”, ein sermoni for skuleungane som går frå barn til ungdom? Ho er valgt til å halda talen på vegne av jentene, og førebuing pågår.

31. mai flyg me til Sør Afrika og vert der eit par veker. Me reknar med å koma til Stavanger 15. juni.

Det er rolegare i gatene her i Antananarivo nå enn det har vore på fleire månedar. Samstudes er det svært usikkert korleis det går framover. Statskassa er mest tom. Statsbudsjettet har vore 70% finansiert frå utlandet, og det meste av denne støtten er nå stoppa.

17. mai og vel så det

Denne jenta har fått seg et granateple rett fra treet i hagen vår.

Forrige uke var vi på “debriefing” - et seminar NMS arrangerte for sine egne ansatte, men som andre norske også fikk være med på. Målet var å snakke ut om og bearbeide opplevelser fra de siste månedene her på Madagaskar. Noen har hatt det atskillig tøffere enn oss. Andre igjen har lest om problemene i avisen og i grunnen ikke merket noe som helst sjøl. Det kom to “eksperter” fra Norge som skulle lose oss inn i prosessen - en fra NMS og en fra Modum. Jeg tror nok NMS har et stykke vei å gå for å finne rett form og kvalitet på et slikt seminar, men det er et prisverdig tiltak, og ett sted må man jo begynne.

Det norske bordet bød på pannekaker, lapper, diverse kaker og røykelaks.

Birgit og Djanah fant deilige sjokoladekaker.

Lørdag 16. mai var det internasjonal matfestival på den amerikanske skolen. Vi deltok på det norske bordet, og begge jentene opptrådte - Birgit med klassen sin og Sigrid med The Highschool Choir. Som vanlig var det mange folk og mye god og spennende mat.

Ambassadøren har en svær hage og nesten like fin utsikt som oss.

Sigrid var strålende flott som vanlig

17. mai feiret vi i hagen til den norske ambassadøren sammen med de fleste norske på Madagaskar pluss en del (utvalgte) fra det internasjonale miljøet. Det ble en skikkelig 17. mai-fest, med pølser, is, leker, tog, og et gassisk gospelkor som hadde øvd inn Ja vi elsker firstemt. Birgits klassevenn Mats holdt en flott tale hvor han brukte poenget med grunnloven og ytringsfriheten satt opp mot forholdene på Madagaskar for tiden. I likhet med alle oss andre kommer han til å forstå enda bedre verdien av en solid nasjonal konstitusjon i framtiden.

De hadde glemt å kjøpe poteter, så det ble sitronløp i stedet.
Sekkeløp hører også til. Med rissekker, så klart.
Her gjelder det å løpe i utakt.

De fleste hadde fått med seg at det norske bidraget vant Grand Prix, men jeg har ikke hørt sangen ennå.

Er bilen solgt nå?

Jeg var litt for kjapp da jeg kunngjorde at bilen var solgt forleden. Denne gang skal jeg holde meg i skinnet, og bare fortelle at vi har inngått avtale om salg. Turid er avgårde for å få stemplet salgspapirene på et offentlig kontor, og vi avventer at pengene skal tikke inn på vår konto i BFV-SG-banken. Da først er bjørnen skutt.




Du bruker
CCBot/1.0 (+http://www.commoncrawl.org/bot.html)


Bad Behavior has blocked 9 access attempts in the last 7 days.